Det Norske Akademis Ordbok

bråke

Likt stavede oppslagsord
bråke 
verb
BØYNINGbråkte / bråket, bråkt / bråket, bråking
UTTALE[brå:`kə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med bråke og brake; se brak
BETYDNING OG BRUK
1 
lage bråk, larm
; holde spetakkel
SITATER
  • den litt braakende friskhed likte hun
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 120 1917)
  • man gaar varsomt for ikke at braake
     (Hans Aanrud Fortællinger III 109 1923)
  • hun var svært braakende av sig den avdøde
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 58)
  • guttene som bråker og som krever brorparten av lærerens tid og oppmerksomhet
     (Ebba Haslund Spurv i hanedans 43 1986)
  • den bråkte og skrek så fælt at de måtte kaste den ut. En pingvin kan altså bli rasende
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet 193 2003)
2 
lage vanskelighet(er), konflikt(er)
; protestere
EKSEMPLER
  • det er ikke noe å bråke med
  • hva er det du bråker for?
SITATER
  • han led kanske litt av braakende handletrang
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 65)
  • det ble masse bråk om det bildet. Folk bråker om så mye rart
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt 169 2000)
3 
refleksivt
 
bråke seg
 slang, i eldre forbrytermiljøer
 røpe seg
SITAT
  • jeg var bange for at braake mig, om jeg solgte noget af det
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 51)