Det Norske Akademis Ordbok

klang

klang 
substantiv
BØYNINGen; klangen, klanger
UTTALE[klaŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Klang; beslektet med klinge
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 lyd fra musikkinstrument
SITATER
  • Welhaven [har] et par gange … sat min harpe i klang
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 123)
  • en langelek med underspundne strenge, med tvefold klang
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 159 1873)
  • der er endnu klang i de gamle strenge
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug 41 1883)
  • under hornets klang stævner ridderen ud i den grønne lund
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 157 1874)
  • [aldri gikk det] saadan halling, som hvor han gav klang
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 116)
     | spilte
UTTRYKK
sang og klang
sang og (instrumental)musikk, særlig under festlighet, muntert gilde e.l.
  • ind da, Peer Gynt, til dommen; den lyder i sang og klang: Peer Gynt, af stort est du kommen, og til stort skalst du vorde engang!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 66)
1.1 
fysikk, musikk
 lyd av periodiske svingninger som sammen danner et harmonisk spektrum
; (harmonisk) lyd av samklingende toner
 | jf. samklang, enklang, treklang, firklang, akkord
2 
lyd fra gjenstand av metall, glass e.l.
 | jf. begerklang
SITATER
  • hvad liflig klang i stålet!
     (Henrik Ibsen Catilina 117 1875)
  • under sang og taler, under glassenes klang
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 163 1877)
3 
musikalsk karakter av tale eller språk
UTTRYKK
ha (en) god/dårlig klang
vekke forestillinger av en viss art
; være høyt eller lavt aktet
  • Eders [fru Ingers] navn havde endnu en god klang i Norge
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 199)
3.1 
lydinntrykk av menneskelig stemme (i sang eller tale)
EKSEMPEL
  • en stemme med mørk, lys klang
3.2 
lydinntrykk av navn eller ord
EKSEMPEL
  • et navn med lys klang
SITAT
  • [han] havde ikke fundet ord med magt og klang
     (Bernt Lie Mot Overmagt 178 1907)
     | sterke ord som kunne gjøre inntrykk