avlyd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avlyden 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avlyden
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Ablaut; sammensatt av ab 'av, fra,
bort, ned' og Laut 'lyd'; betegnelse dannet i 1819 av den tyske språk-
og litteraturforskeren Jacob Grimm (1785–1863)
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
vokalveksel i samme ord eller i forskjellige ord av samme
rot i indoeuropeiske språk
| til forskjell fra omlyd
EKSEMPEL
-
vokalvekslingen i bøyingen av sterke verb i norsk, f.eks. «bære» – «bar – båret», er et eksempel på avlyd