Det Norske Akademis Ordbok

utlyd

utlyd 
substantiv
BØYNINGen; utlyden
ETYMOLOGI
etter tysk Auslaut; jf. ut-
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 (stilling som) siste lyd i ord
; siste stavelse i ord, ordgruppe, setning
 | til forskjell fra fremlyd og innlyd
SITAT
UTTRYKK
absolutt utlyd
siste lyd, stavelse foran en pause