utlyd
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utlyden 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utlyden
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
(stilling som) siste lyd i ord
; siste stavelse i ord, ordgruppe, setning
SITAT
-
[ð faller bort] i utlyd etter vokal
UTTRYKK
absolutt utlyd
siste lyd, stavelse foran en pause