Det Norske Akademis Ordbok

iveien

18 treff

  • tøvl

    substantiv floke, vrøvl ...
  • livsnerve

    substantiv noe som er en livsbetingelse for noe ...
  • understige

    verb være lavere enn ...
  • biltrafikk

    substantiv trafikk av biler ...
  • trappesteg

    substantiv trappetrinn, steg, trinn (på ski) sidelengs opp helling (slik at det dannes tette, parallelle spor) ...
  • uhøvelig

    adjektiv som passer dårlig, medfører bry, er dårlig egnet, usømmelig ...
  • altfor

    adverb i en grad som langt overstiger det normale, passende eller rimelige ...
  • kjelke

    substantiv (liten) slede til å trekke med håndkraft eller til å ake på is og snø med jf. fiskerkjelke, rattkjelke, kjelkeføre ...
  • der

    subjunksjon; tradisjonelt: underordnende konjunksjon se som, se der (adverb) ...
  • slede

    substantiv transportmiddel på to meier til bruk på vinterføre, trukket av særlig hest, hundespann eller snøscooter, jf. arbeidsslede, breislede, langslede, spiss...
  • tømmermann

    substantiv tømrer, sjømann som har tilsyn med alt treverk om bord jf. skipstømmermann, fornemmelse av banking og smerter i hodet dagen etter en alkoholrus, grå trebuk...
  • avsides

    adverb, adjektiv til siden, unna, bort(e) fra de andre, ofte slik at disse ikke ser eller hører en, (som befinner seg) langt borte fra allfarvei, fra (de mest) befolkede eller beferdede str&os...
  • strå

    substantiv (ofte avrevet og tørket) stengel av gress eller gresslignende planter, stengel av gress, høy eller korn på rot, enkelt (lengre) hår, særlig på me...
  • nytte

    substantiv det å nytte, benytte, fordel, tjenestesom brukes, utnyttes, særlig som nødvendig ledd ...
  • telle

    verb bestemme, registrere antall enheter ved å peke ut, nevne, regne sammen, (høyt eller lydløst) nevne tall etter hverandre i tallrekkens orden, utføre telling,...
  • røre

    verb bevege (især lem), få (musikkinstrument) til å lyde, klinge, sette (masse, væske) i virvlende, urolig bevegelse, bevege seg blande (især masse, væs...
  • stein

    substantiv enkelt (større eller mindre) stykke av fast, ikke-metallisk mineral, av form og størrelse som den (fritt) finnes i naturen, jf. kampestein, meteorstein, (større ...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt