Det Norske Akademis Ordbok

tøvl

tøvl 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; tøvlet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tøvlet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tøvl]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tøvle
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, især overført
 floke
; ugreie
SITAT
  • det bakket så underlig av i hjertet, sokk noe ned for ham, kom vekk inni et tøvl av tanker som kom iveien
     (Magnhild Haalke Lykkelig reise 152 1952)
dialektalt
 vrøvl
; tull
; tøv
SITAT
  • nu var [det] best man avbrøt tøvlet på Karlstad
     (Orkmannen 29.11.1930/1)
     | i artikkelen «Minder fra 1905»