kjelke
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjelken, kjelker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjelken
ubestemt form flertall
kjelker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`lkə]
ETYMOLOGI
av norrønt kjalki 'kjeve, kjevebein; kjelke, liten slede', betydningen har utviklet seg pga. likheten mellom underkjeven og
meiene på en kjelke; beslektet med kjøl
BETYDNING OG BRUK
(liten) slede til å trekke med håndkraft eller til å ake
på is og snø med
EKSEMPLER
-
ake på kjelke
-
dra kjelken etter seg
SITATER
-
du har trukket både Emmy og Bob på kælken?
-
paa kjælken gaar det glat
-
en kjelke søkklastet med jublende barn kom rutsjende nedover sidegaten
-
hun elsket å kjøre kjelke nedover bakken i full fart(Ole Robert Sunde Langsom marmor 75 2022)
UTTRYKK
(en mann med) en kjelke i veien
overført
noe(n) som hindrer, forpurrer, kommer i veien for noe
-
for min indreise til Xania [dvs. Christiania, eldre navn på Oslo] … er der kommen «en mand med en kjælke i veien». Denne mand er egentlig – et kvindfolk(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 242 (1843) Jørgen Moe)
-
der var kommen en mand med en kjælke i veien for det
-
du skal se, det er kommandørinden, som har lagt kjælke iveien . . .