Det Norske Akademis Ordbok

påhvile

påhvile 
verb
BETYDNING OG BRUK
hvile på (noen) (som plikt, ansvar)
SITATER
  • andre, mig paahvilende arbeider
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 251)
  • de theatret paahvilende beneficeforestillinger
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 235)
  • det ansvar, der paahvilede ham som opsynsmand med det hele
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 266 1882)
  • ikke et øyeblikk vil det falle ham inn å svike familien eller de oppgaver det påhviler ham å utføre
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)