befrier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; befrieren, befriere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
befrieren
ubestemt form flertall
befriere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befri:´ər]
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
noe(n) som befrir noe(n) fra tvang, fangenskap e.l.
EKSEMPEL
-
døden kom som en befrier
SITATER
-
den stille hvite død, befrieren
-
for Julie er Romeo ikke bare elskeren men befrieren
-
en kunne risikert at tyskerne i 1940 var blitt mottatt som befriere| fra artikkelen «Tilfellet Wennerström» (1964)
-
i ettertiden er Saladin husket som Jerusalems befrier (av muslimene) og som byens gjenerobrer (av de kristne)(Aftenposten 18.06.2013)