Det Norske Akademis Ordbok

håndhilse

håndhilse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhåndhilste, håndhilst, håndhilsing
preteritum
håndhilste
perfektum partisipp
håndhilst
verbalsubstantiv
håndhilsing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også håndhilses
BETYDNING OG BRUK
1 
hilse med håndtrykk
; ta hverandre i hånden som hilsen
SITATER
  • [Lavrans] haandhilste til farvel
     (Sigrid Undset Husfrue 262 1921)
  • så kom hun over gulvet og handhilstes med gutten
     (Regine Normann Nye eventyr 109 1926)
  • ingen omfavnelse, ingen haandhelsing
     (Johan Bojer Samlede verker IV 232)
  • fru Eriksen kommer bort og handhilser [før bisettelsen]
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 44 1978)
  • Maisi i lyseblå draktkjole og Georg i mørkeblå blazer gikk runden og håndhilste
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 62 1984)
  • en ny person kom bort til bordet og håndhilste på monsieur Charmaque
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 49 1985)
  • et klønete forsøk på å håndhilse mens jeg samtidig balanserte glass og asjett
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 15 1990)
  • hun kom bort til ham, håndhilste, presenterte seg
     (Dag Johan Haugerud Enkle atonale stykker for barn 88 2016)
  • å håndhilse er en enkel, vennlig handling. Det koster ikke stort å gjøre det, men det signaliserer likhet og en personlig relasjon som verken er intim eller påtrengende
     (Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 32 2022)
  • [Pål Steigan og Tron Øgrim får] håndhilse på selveste Mao, på Den himmelske fred plass
     (Marte Michelet Det har skjedd verre ting i utlandet 37 2025)
2 
som s-verb (med resiprok betydning)
 
håndhilses
 ta, trykke hverandre i hånden som hilsen
; håndtakes
SITAT