Det Norske Akademis Ordbok

hingst

hingst 
substantiv
BØYNINGen; hingsten, hingster
UTTALE[hiŋst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hingest; beslektet med hest
BETYDNING OG BRUK
1 
ukastrert hanndyr av hesteslekten, særlig den tamme hesten
 | jf. eselhingst
SITATER
  • fnysende sorte hingste
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 407)
  • han vilde køre til kirke med fire sorte hingste for vognen
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger II 65)
  • ponnyen … gjorde et lynsnart, knusende bitt, så hingsten aldri mer blev hingst
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 245 1931)
  • jf.
     
    hingst! Håkon knegget og sparket med den ene foten
     (Tore Tveit Å elske en løvetann 76 1980)
  • det gikk syv brunblanke dyr og gresset i en innhegning: En hingst, og to hopper med hvert sitt føll og dessuten to ettåringer
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
muntlig, overført
 mann med sterk kjønnsdrift
; kjønnsatlet
SITAT
  • din kåte hingst!
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)