Det Norske Akademis Ordbok

krybbe

krybbe 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; krybben, krybber
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
krybben
ubestemt form flertall
krybber
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kry`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk krubbe
BETYDNING OG BRUK
1 
fôrkasse (f.eks. for hest eller storfe i stall eller fjøs)
SITATER
  • [Maria] fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe
     (Luk 2,7)
  • han [legger] høy i krybbene … og hører på gumlingen fra kuene
     (Olav Angell Oslo i skumring 198 1991)
UTTRYKK
bite krybbe
om hest
 bite i krybben eller annet treverk og sluke luft
 | jf. krybbebiter, krybbebiting
når krybben er tom, bites hestene
ordtak
 mangel, armod skaper uvennskap og krangel selv blant venner
1.1 
beholder e.l., innrettet som soveplass for lite barn
 | jf. julekrybbe
SITAT
  • jeg sov som barnet i krybben den natten
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
2 
om eldre forhold
 barnekrybbe
SITAT
  • [hun sliter] dagen lang paa fabriken, mens ungene er paa krybba
     (Tidens Tegn 1923/92/12/5)
3 
dialektalt
 kjelke
SITATER
  • vi gutter var ude og rendte paa krybbe. Far sad i lænestolen og nød skumringen
     (Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 26 1888)
  • i Bergen akte man ikke kjelke; man «rente krybbe»
     (C.J. Hambro Far og sønn 54 1948)
4 
overført
 sentral plass for en viss virksomhet
 | jf. vugge
SITATER
  • Stovner var Mekkaen i Oslo, Oslos krybbe [for graffiti]
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • [folk kom til kaffehuset] for å høre siste nytt … Dermed ble kaffehuset en krybbe for samtalekulturen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)