pert
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; perten, perter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perten
ubestemt form flertall
perter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pært]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk pert, grunnbetydning 'hest'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, på seilskip e.l.
tau som henger i kveil under rå eller bom, beregnet på
å stå i under arbeid med seilet
SITATER
-
en mand, som laa oppe og saa efter en pert paa forre merseraa| jf. merserå
-
[de] stræver og traar med føttene i perten nedenunder