Det Norske Akademis Ordbok

"gammelt ord"

20 treff

  • dager

    substantiv dagslys jf. dagning ...
  • likkistesnekker

    substantiv person har til yrke å snekre likkister ...
  • albustøt

    substantiv støt som irriterer albubensnerven, smerte som føles sterkt i øyeblikket, men ikke varer lenge ...
  • velrøynt

    adjektiv velprøvd ...
  • lemus

    substantiv ufrivillige muskelrykninger, især rundt øyet ...
  • østenfor

    preposisjon, adverb på østsiden av, lenger øst ...
  • kjerringråd

    substantiv folkelig, uvitenskapelig råd (mot sykdom, plager e.l.) ...
  • fantestav

    substantiv stav som landstryker går med, jf. tiggerstav, person som farer med fantestreker ...
  • farmann

    substantiv farende, reisende mann, omreisende kjøpmann (til sjøs) ...
  • geit

    substantiv husdyr i slekten geit, brukt i melke- og kjøttproduksjon og som ullprodusent, dyr i slekten geit, slekt av klovdyr i oksefamilien med store, krumme horn (især hos hannen,...
  • klær

    substantiv (sett av) plagg som brukes på kroppen jf. penklær, arbeidsklær, herreklær, dameklær, barneklær, ytterklær; jf. også benklær ...
  • lønne

    verb belønne, være lønnsom, som gir (god) fortjeneste betale (i, som lønn) for arbeid, ytelseutbetale lønn ...
  • hauk

    substantiv fellesbetegnelse for flere fugler i haukefamilien, især brukt som annetledd i sammensetninger, jf. enghauk, hønsehauk, myrhauk, spurvehauk, politiker som fører en...
  • von

    substantiv det å vente, anta, forutse (noe), glad forventning om å oppnå noe sannsynlighet (for), mulighet (for) sted, område hvor man kan vente fangst jf. reinsvon ...
  • ulykke

    substantiv hendelse som volder stor skade (alvorligere enn uhell), jf. sammensetninger som bilulykke, dødsulykke, flyulykke, jernbaneulykke, skredulykke, togulykke, trafikkulykke, skadel...
  • vinter

    substantiv mørkeste og kaldeste årstid, vær typisk for vinteren (særlig med kulde og snø) jf. sammensetninger som midtvinter, vårvinter, ettervinter, f&osla...
  • gammel

    adjektiv som har levd (forholdsvis) lenge, gammel person, merket av alder, ikke lenger (helt) liten til forskjell fra ung, som har vært til eller i bruk lenge, som tilhører eller ...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...
  • ord

    substantiv betydningsbærende, språklig enhet av lyder eller bokstaver, som i tekst er avgrenset av mellomrom, abstrakt enhet som utgjøres av en gruppe av ord med ulik, men bes...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt