farmann - Det Norske Akademis ordbok

farmann

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

etter norrønt farmaðr 'sjøfarende, farmann'

BETYDNING OG BRUK

sjelden

farende, reisende mann

SITAT

det var ikke skik der i dalen, at en farmand tog huen af, når han kom ind

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 449)

arkaiserende, om forhold i norrøn tid

omreisende kjøpmann (til sjøs)

SITATER

en farmand fra Orknø

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 43 1872)
«Hvorhen agter du dig?» spurgte han farmanden

(Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 20 1899)
fredelige farmænd

(Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 2 1909)
[Gudleik] var en farmand og en stor kjøbmand

(Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 281)
opp og ned er farmanns led, sier et gammelt ord

(Hallvard Lie (red.) Islandske ættesagaer I 88 1951)
Bjørn var en stor farmann, drev med herjing og handel om hverandre

(Hallvard Lie (red.) Islandske ættesagaer I 80 1951)

2.1

som tilnavn

SITATER

[Bjørns] brødre kaldte ham Farmand eller Kjøbmand

(Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 83)
mannen som grunnla Tønsberg – Bjørn Farmann, var også en handelsmann som reiste rundt i Europa for å selge, kjøpe og bytte varer

(Byavisa Tønsberg 26.11.2014/10)