Det Norske Akademis Ordbok

påfyll

påfyll 
substantiv
BØYNINGet; påfyllet; påfyll
ETYMOLOGI
til fylle på
BETYDNING OG BRUK
1 
noe (især drikke) som fylles på (som tillegg til det av samme slag som har vært gitt tidligere)
SITATER
  • kommer andelen av motstoff [hos de vaksinerte] under det nivå som gir beskyttelse, gir vi bare «påfyll» av vaksinen
     (Haugesunds Avis 31.08.1978/10)
  • [hun] holdt glasset frem for påfyll
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • han tenner en ny røyk og tar påfyll på kaffen
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • selv en relativt ny bil kan trenge påfyll av strøm
     (Motor 2006/nr. 2 LBK)
2 
overført
 intellektuelt eller åndelig tilskudd (for inspirasjon eller kunnskap)
SITATER
  • bibeltimer og gruppesamvær gir åndelig «påfyll» etter harde eksamensdager
     (Vårt Land 07.06.1978/16)
  • nesten alle var tynget av for mye teoretisk påfyll på altfor kort tid
     (Klaus Hagerup Markus og den store fotballkjærligheten 147 1999)
  • målet med utdanningen er å gi faglig påfyll og spesialisering som kan kvalifisere for nye arbeidsoppgaver
     (Norges offentlige utredninger 2000:5)