Det Norske Akademis Ordbok

tannfylling

tannfylling 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
det å fylle en utboret tann
2 
odontologi
 materiale til å fylle en utboret tann med; materiale som fyller ut en utboret tann
 | jf. fylling, plombe
SITAT
  • [karbonaden] var verken varm eller kald, jeg vil si lunken. Behagelig mot tannfyllingene
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 245)