Det Norske Akademis Ordbok

finslipe

finslipe 
verb
BØYNINGfinsliping
BETYDNING OG BRUK
1 
slipe med finkornet fil, sandpapir e.l.
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
finslipt
EKSEMPEL
  • et finslipt gulv
SITATER
  • grove skjægstubber sløver en finslepet barberhøvl
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren tar skeen i den anden haand 13 1924)
  • folkets stolthet våknet, og de klaget på provençalsk, på sitt eget sprog, og finslipte øks og sverd
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 79 1989)
2 
overført
 perfeksjonere
SITATER
  • den snirklete stilen, den dinesenske «Parenthes-Distraktion» som Brandes opponerer mot, kom hun til å finslipe og utvikle
     (Tone Selboe Karen Blixen 25 1999)
  • tusenvis av vernepliktige tannsett å finslipe sine odontologiske ferdigheter på
     (Atle Næss Innersvinger 81 2002)
  • når [kladden] var ferdig, finslipte jeg språket
     (Jan Kjærstad Berge 201 2017)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
finslepen
 utarbeidet, fullkommen til minste detalj
EKSEMPEL
  • finslepen teknikk