Oppslagsordene
I de aller fleste tilfeller har oppslagsordet én form. Når det oppgis variantformer, er den første formen hovedoppslagsform, og det er denne det henvises til fra unormerte former når henvisning anses som nødvendig. Bøyningsangivelser gjelder for hovedoppslagsformen.
Av variantformer er det flere slag:
røyke – variant røke
Generell valgfrihet både i bokmålet og som oftest også i riksmålsnormen. Den første formen brukes i redaksjonsspråket, men eksempler og sitater kan gi vink om hvordan variantformen har vært brukt og brukes.
farge – variant farve
Den første formen er den eneste tillatte i bokmål og dermed redaksjonsspråkets form. Riksmålet har valgfrihet.
snitsel – variant schnitzel
Den første formen er den eneste tillatte i bokmål, og redaksjonsform. Den trekantmerkede formen er den eneste i riksmålsnormen. I NAOB gjøres det altså ikke forskjell mellom denne typen og typen farge (over). Rettskrivningsordlister og -ordbøker gir nøyaktigere beskjed.
Riksmålsformer
Trekanttegn
etter en variantform, en genusangivelse eller en bøyningsform betyr at formen er hentet fra den delen av riksmålet som er utenfor den offisielle bokmålsnormen. For en fullstendig oversikt over riksmålet henvises det til Riksmålsordlisten. Denne ligger fritt tilgjengelig på Riksmålsforbundets nettsider.
Unormerte former
Unormerte former av eldre ord (foreldede former, dialektale former og personlige varianter) oppføres ikke i artiklenes hode sammen med den eller de normerte formene. De vil som regel vise seg i sitatene, som vanligvis er samlet under normalformen, og de kan stå i en henvisningsartikkel.
En del nyere lånord er ikke offisielt normert, dvs. de har på redigeringstidspunktet ikke fått skriftform og eventuell bøyning fastlagt av Språkrådet. I NAOB står de i den formen redaksjonen og Det Norske Akademi anbefaler, i samsvar med rettskrivnings- og normeringsprinsippene og aktuell språkbruk, f.eks.
emotikon – bøyning et; emotikoner
kaliper – bøyning en; kalipere – variant caliper
stæsj – bøyning et – variant stash