Det Norske Akademis Ordbok

"et sekund"

47 treff

  • kjedebrems

    substantiv sikkerhetsanordning på motorsag som stopper kjedet på brøkdelen av et sekund hvis sagen slår tilbake ...
  • elskovsblind

    adjektiv forblindet av elskov ...
  • tidsenhet

    substantiv varighet eller tidslengde mellom to begivenheter som etter overenskomst brukes for å måle tid, i SI lik et sekund ...
  • kvantekosmologi

    substantiv teori som søker å forene kvantemekanikkens beskrivelse av hendelsene de første brøkdelene av et sekund etter big bang med Einsteins relativitetsteori ...
  • lynrapp

    adjektiv svært rapp ...
  • halefinne

    substantiv bakerste finne hos fisk, vertikal stabilisator bakerst på fly ...
  • inflasjonskosmologi

    substantiv teori for utviklingen av det tidlige univers, hvor man antar at universet i en brøkdel av et sekund var dominert av vakuumenergi, som straks gikk over til partikler og str&arin...
  • jagerflyver

    substantiv flyver som fører jagerfly ...
  • suppesleiv

    substantiv sleiv til å øse opp suppe med ...
  • målteknologi

    substantiv mållinjeteknologi ...
  • tidsstrøm

    substantiv tidens strøm, tidsstrømning ...
  • kunstdommer

    substantiv person som bedømmer, vurderer kunst ...
  • kladeis

    substantiv (stor og/eller uformelig) klump, klatt ...
  • alkotest

    substantiv prøve foretatt av politiet for å påvise om bilfører har nytt alkohol, utført med alkometer, ballong e.l., alkotestapparat ...
  • muggenhet

    substantiv det å være muggen ...
  • condottiere

    substantiv leder for en gruppe leiesoldater, hærfører ...
  • brøkdel

    substantiv del av en enhet uttrykt som brøk, liten del av et hele jf. brøkdels ...
  • luftbrems

    substantiv innretning som bremser fremkomstmiddel ved å øke luftmotstanden, f.eks. en regulerbar hengslet flate på en flyvinge, brems som virker ved hjelp av fortynnet eller ...
  • milliontedel

    substantiv del av et hele som er delt i en million like store deler, en veldig liten del av noe jf. tusendel, milliardtedel ...
  • rævkjøre

    verb behandle, ødelegge på en brutal og nådeløs måte ...
  • dødsblek

    adjektiv likblek ...
  • svartebok

    substantiv bok som inneholder formler for svartekunst, bok hvor man noterer navnene på personer (innenfor en etat, organisasjon e.l.) som har opptrådt klanderverdig jf. svarteliste ...
  • cesium

    substantiv mykt metallisk grunnstoff (alkalimetall) som er lett og svært reaktivt, og som brukes i bl.a. fotoceller og utladningsrør kjemisk symbol Cs ...
  • øyenstikker

    substantiv insekt i ordenen øyenstikkere, jf. libelle, vann-nymfe, orden av store insekter med fire hinneaktige og nettårede vinger, store øyne, korte følehorn og lan...
  • likså

    adverb i samme grad ...
  • skriftliggjøre

    verb utforme eller beskrive i skrift (noe som er talt, tenkt eller praktisert), gjøre skriftspråkets rolle, innflytelse større eller stor ...
  • gjenkjenne

    verb identifisere en person, en gjenstand, et fenomen (blant flere) ...
  • sekund

    substantiv 1/60 av et bueminutt, jf. grad, 1/60 av et minutt, svært liten (eller den minst tenkelige) tidslengde, nærværende korte øyeblikk ...
  • ildsøyle

    substantiv ild som slår opp som en søyle jf. ildkolonne ...
  • tykke

    substantiv regn, snø eller skodde som gjør luften tykk og mørk, jf. regntykke, snøtykke, skybanke(r) ...
  • hårsbredd

    substantiv ubetydelig, forsvinnende stykke, avstand e.l. ...
  • frekvens

    substantiv hyppighet, antall ganger som noe gjentas per tidsenhet, antall svingninger pr. sekund innstilling på radio eller TV, måte å kommunisere, omgås med andre p&ari...
  • brøk

    substantiv et visst antall av de like store deler som en enhet er delt i, uttrykt ved en teller som angir antallet av delene og en nevner som viser hvor mange deler enheten er delt i (f.eks. &fr...
  • springer

    substantiv menneske eller dyr som hopper, har evne til å hoppe, traver jf. stavspringer, fellesbetegnelse for delfiner som ofte opptrer i store flokker, sjakkbrikke (offiser) med form av ...
  • viljeløs

    adjektiv som ikke eier eller viser fast, sterk, selvstendig vilje, besluttsomhet, målbevissthet (i sitt liv eller sin holdning), og lett lar seg lede, som viser eller røper mangel...
  • avskjed

    substantiv det å skilles (fra noe(n), hverandre), det å tre tilbake fra eller fjernes fra embete, stilling e.l. ...
  • opptatt

    adjektiv beskjeftiget med noe bestemt (og dermed uten tid til å beskjeftige seg med noe annet), som generelt har mye å gjøre, har dårlig tid som brukes av andre (og de...
  • gjeste

    verb besøke, oppholde seg som gjest hos, besøke som fremmed besøke i fiendtlig hensikt, opptre som gjest i et teaterstykkevære bortelag på jf. gjesterolle...
  • avvise

    verb vise tilbake (person som henvender seg med anmodning, forslag e.l.), nekte (noen) adgang, avbryte (et innkommende anrop) erklære ikke å ville høre på eller ta...
  • flomme

    verb strømme (voldsomt) over (elve)breddene, strømme rikelig, i overflod, sende i (mektig) strøm ...
  • norsk

    substantiv norsk språk, norsk språk og litteratur (og kultur) som fag i skolen og i høyere utdannelse ...
  • måle

    verb finne presis størrelse, mengde eller lignende ved hjelp av måleredskap, ut fra faste metoder regne ut, (etter visse regler) ta mål av noen med en tråd for &ar...
  • snor

    substantiv tynt bånd, rep (tykkere enn tråd og hyssing, tynnere enn tau), oftest tvunnet eller snodd av bast, garn, silke e.l., jf. tørkesnor, loddsnor, mursnor og rettesnor,...
  • hav

    substantiv (det store, sammenhengende) saltvannsområde som omgir fastlandet, større, naturlig begrenset del av havet, større innsjø (med saltvann) til forskjell fra la...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...

Viser treff 1 til 47 av 47 totalt