gjenkjenne
verb
MODERAT BOKMÅLgjenkjennelse 
verbalsubstantiv
gjenkjennelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd gjen-;
se også gjenkjennelse
BETYDNING OG BRUK
identifisere en person, en gjenstand, et fenomen (blant
flere)
; kjenne igjen
EKSEMPEL
-
vitner gjenkjente ransmannen
SITATER
-
vilde du kunne genkende ham
-
han gjenkjendte Aafjordsdialekten
-
Jonas gjenkjenner straks lensmann Simonsens store, klossete barneskrift
-
det siste hun trengte nå var å bli gjenkjent(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
UTTRYKK
nikke gjenkjennende
nikke til noe som skjer eller fortelles, fordi man kjenner
det igjen fra egen erfaring
-
da denne mannen smiler forsiktig og nikker gjenkjennende til ham, blir han så overrasket at han ikke kan la være å nikke tilbake(Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)