Det Norske Akademis Ordbok

gjenkjenne

gjenkjenne 
verb
BØYNINGgjenkjennelse
ETYMOLOGI
første ledd gjen-; se også gjenkjennelse
BETYDNING OG BRUK
identifisere en person, en gjenstand, et fenomen (blant flere)
; kjenne igjen
EKSEMPEL
  • vitner gjenkjente ransmannen
SITATER
  • vilde du kunne genkende ham
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 54 1874)
  • han gjenkjendte Aafjordsdialekten
     (Jonas Lie Gaa paa! 288 1882)
  • Jonas gjenkjenner straks lensmann Simonsens store, klossete barneskrift
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • det siste hun trengte nå var å bli gjenkjent
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
UTTRYKK
nikke gjenkjennende
nikke til noe som skjer eller fortelles, fordi man kjenner det igjen fra egen erfaring
  • da denne mannen smiler forsiktig og nikker gjenkjennende til ham, blir han så overrasket at han ikke kan la være å nikke tilbake
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)