Det Norske Akademis Ordbok

rævkjøre

rævkjøre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ræv og kjøre; jf. rumpekjøre
BETYDNING OG BRUK
overført, muntlig
 behandle, ødelegge på en brutal og nådeløs måte
SITATER
  • disse folkene … tenker ikke et sekund på at vi har rævkjørt jorda med tanke på matproduksjon og bosetningsmønstre og fordeling av kunnskap
     (Anne B. Ragde Lille Petter Edderkopp 214 1999)
  • purken prøver å rævkjøre hvert eneste MC-miljø i landet
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen 77 2001)
  • han følte seg lurt, rævkjørt av noen som var større, sterkere og smartere enn ham
     (Lars Lenth Den norske pasienten 90 2011)
  • her satt han nå, på en bortgjemt bar, fullstendig rævkjørt. Av livet
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 171 2021)