Det Norske Akademis Ordbok

condottiere

condottiere 
substantiv
BØYNINGen; condottieren, condottieri
UTTALE[kåndåtie:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk condottiere 'hærfører', avledet av condurre 'føre, lede'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre italienske forhold
 leder for en gruppe leiesoldater
SITATER
  • venetianerne har leid condottieren Colleoni til å gå mot oss
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 75 1985)
  • [Nasjonalgalleriet] har Europas største gipsavstøpning-avdeling med verdenskjent skulptur … Condottieren Gattamelata gjør enormt inntrykk
     (Aftenposten 10.07.1981/2)
2 
overført, spøkefullt
 hærfører
SITAT
  • i en brøkdel av et sekund stod der en ildsøyle omkring den gamle kondottiere [statuen av Karl Johan]
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 18)