condottiere
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; condottieren, condottieri 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
condottieren
ubestemt form flertall
condottieri
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndåtie:´rə]
ETYMOLOGI
fra italiensk condottiere 'hærfører', avledet av condurre 'føre, lede'
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre italienske forhold
leder for en gruppe leiesoldater
SITATER
-
venetianerne har leid condottieren Colleoni til å gå mot oss
-
[Nasjonalgalleriet] har Europas største gipsavstøpning-avdeling med verdenskjent skulptur … Condottieren Gattamelata gjør enormt inntrykk(Aftenposten 10.07.1981/2)
2
overført, spøkefullt
hærfører
SITAT
-
i en brøkdel av et sekund stod der en ildsøyle omkring den gamle kondottiere [statuen av Karl Johan]