Det Norske Akademis Ordbok

"en skog"

39 treff

  • brannbelte

    substantiv ryddet belte omkring en skog eller i en skog til vern mot eller begrensning av skogbrann jf. branngate ...
  • skoghegn

    substantiv hegn om en skog eller som en skog danner ...
  • skogomløp

    substantiv utvikling som en skog gjennomgår fra den er sådd til den er moden for hugst ...
  • erter

    substantiv se ert, sibirertebusk ...
  • skogdyp

    substantiv indre av en skog ...
  • navarriansk

    adjektiv navarrisk ...
  • nemoral

    adjektiv nemoral sone ...
  • skogboer

    substantiv person som bor i en skog ...
  • skogvill

    adjektiv som har gått seg vill i skog ...
  • lokken

    substantiv det å lokke(s) ...
  • ørretvann

    substantiv vann som har (mye) ørret, som man kan fiske ørret i ...
  • hood

    substantiv nærområde ...
  • skoghus

    substantiv hus som ligger i en skog, hus av tømmer (fra Libanon) ...
  • skogsplass

    substantiv husmannsplass som ligger inne i en skog jf. plass ...
  • halvnaken

    adjektiv halvt naken ...
  • blomsterstrø

    verb bestrø med blomster, bestrødd med blomster ...
  • trassel

    substantiv sammenfiltret masse ...
  • velluktende

    adjektiv som lukter, dufter behagelig til forskjell fra illeluktende ...
  • sandflukt

    substantiv det at store mengder sand flyttes av vinden ...
  • ildstilling

    substantiv mindre sted (i terrenget) som man kan skyte fra ...
  • eukalyptus

    substantiv tre i slekten eukalyptus, slekt i myrtefamilien av trær med glatt, avflassende bark og som oftest tykke, læraktige, hengende blad med blåaktig voksbelegg, vitenska...
  • økosorg

    substantiv sorg, sorgtung bekymring som oppstår ved tap av natur jf. økoangst ...
  • ungskog

    substantiv skog av unge, oppvoksende trær, oppvoksende, yngre generasjon jf. underskog ...
  • pengefolk

    substantiv folk, personer (i bedrift eller institusjon) som steller med penger, har ansvaret for det økonomiske, folk som har mye penger ...
  • vanndam

    substantiv samling av vann (som er mindre enn tjern), særlig ved oppdemning eller utgravning, liten samling av vann jf. pytt ...
  • fighte

    verb slåss, kjempe (med frisk og målbevisst innsats for å vinne) ...
  • halvdød

    adjektiv halvt død, nesten folketom ...
  • inni

    preposisjon, adverb inn i, inne i inn i, inne i ...
  • underskog

    substantiv vegetasjon av småtrær, busker e.l. som vokser mellom (og under) høyere trær i en skog, miljø, omgivelser hvor noe(n) vokser frem, utvikler seg uten &a...
  • inkvisisjon

    substantiv utspørring, jf. inkvisisjonsprinsipp, ransaking, (kirke)rettslig forfølgelse av heretikere (uten formell anklage)(overdreven, uforskammet) utspørring om overbev...
  • skog

    substantiv (tett) samling av trær som dekker et større areal, (større) avgrenset areal tett bevokst med trær, trebevokst utmark med et bestemt formål, en bestemt ...
  • forgrene

    verb sende grener ut i flere retninger, spalte seg, spaltes i sideløp, sidespor, dele seg, deles i flere armer bre, strekke, utvide seg (ved grener, avdelinger) ...
  • bråte

    substantiv haug av felte trær eller av treavfall, haug av felte trær brukt til forhugning i militært øyemed avbrent stykke i skogen, åpen rydning i en skog rotete ...
  • snute

    substantiv ytterste, øvre del av kjeft (munn) med nesebor (på dyr), (spiss) munn (på menneske), person jf. trut, korreks, jf. gi noen på snuten og nese, fremstikkende ...
  • fag

    substantiv element, flate avgrenset av stolper, sparrer e.l. i konstruksjon, slik som bindingsvegg, tak eller bro (mellom to brobærere), vindusflate avgrenset av én og samme vindusr...
  • part

    substantiv del (av et hele), jf. bakpart, fastepart. fjerdepart, forpart, storpart, vårpart, (eier)andel, jf. arvepart, gårdpart, partrederi, tidspart, enkeltperson eller gruppe i ...
  • rov

    substantiv det å røve, det å (forsøke å) ta, skaffe seg noe på grådig, egoistisk vis jf. barnerov, kvinnerov, noe som røves eller er røv...
  • ærend

    substantiv noe som skal utføres, ordnes, budskap, kall det å bevege seg (til et bestemt sted) for å utføre et ærend jf. snarærend, svintærend, svipp&a...
  • dyp

    adjektiv som har sin bunn (forholdsvis) langt nede (sett ovenfra), (forholdsvis) langt nedover, som befinner seg (forholdsvis) langt nede (i noe, under overflaten av noe), som strekker seg s&a...

Viser treff 1 til 39 av 39 totalt