Det Norske Akademis Ordbok

pengefolk

pengefolk 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd folk
BETYDNING OG BRUK
1 
kollektivt eller i flertall; muntlig
 folk, personer (i bedrift eller institusjon) som steller med penger, har ansvaret for det økonomiske
SITATER
  • profesjonelle pengefolk, som ikke hadde sett en skog og aldri vætt i et fjøs
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 14 1964)
  • det var pengefolka som kjøpte tid av teve-selskapa
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 13 1978)
2 
kollektivt eller i flertall; muntlig
 folk som har mye penger
; rikfolk
SITATER
  • pengefolk [var] som folk flest, og ikke noe særlig å imponeres av
     (Jens Bjørneboe Blåmann 130 1959)
  • heller ikke denne gang skulle [han] få skåle i musserende vin med Oslos jet-settere, nattdronninger, kjendiser og pengefolk
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)