Det Norske Akademis Ordbok

snute

snute 
substantiv
BØYNINGen; snuten, snuter
UTTALE[snu:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk snude, svensk dialekt snuta, svensk snut, middelnedertysk snūte, dannet til roten i snyte; se også snut
BETYDNING OG BRUK
1 
ytterste, øvre del av kjeft (munn) med nesebor (på dyr)
; mule
SITATER
  • [oksen rettet] snuten frem, veiret, blåste i næsen
     (Hans Aanrud Jo-karerne i Skarvangen 97 1923)
  • en liden hund med bred, sort snude
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 32 1895)
  • [mauren] stiller sig paa bagbenene og veirer med snuden
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 61)
  • grevlingen, med sin karakteristiske snute
     (Karl Ove Knausgård Om høsten 131 2015)
2 
muntlig, spøkefullt eller nedsettende
 (spiss) munn (på menneske)
 | jf. trut
SITATER
  • [hun] blekker Anton et slag over snuden
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 29 1935)
  • du satte ikke din snud i sky som alle de andre
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 189 1900)
  • hold nu snuden paa dig
     (Vilhelm Krag Baldevin 157 1925)
  • der er ingen planer i å sette hverken trut eller snut op imot en tobakkssvullen mann
     (Sigurd Sivertsen I grend og vær 17 1935)
  • [den deilige] glemte å pudre snuten
     (Sigurd Hoel Fjorten dager før frostnettene 54 1935)
  • [de] prøvet at trække snuten til sig igjen
     (Hans E. Kinck Ungt folk 148 1924)
     | trekke følehornene til seg
UTTRYKK
bruke snut
dialektalt
 bruke munn
; kjefte
  • du kan bruge slig en rygande snud
     (Vilhelm Krag Baldevin 131 1925)
holde snut
dialektalt
 holde munn
; tie
gi noen på snuten
gi verden en nesestyver, irettesettelse
 | jf. gi noen på nesen
  • man burde have det godt, indrette sig i en skog … Og give verden paa snuden
     (Knut Hamsuns brev I 247)
2.1 
muntlig
 person
; individ
UTTRYKK
per snute
per person
; pro persona
3 
litterært, foreldet
 korreks
; skrape
 | jf. gi noen på snuten og nese
SITAT
  • denne «snude» vakte megen fornøielse i messen
     (P.Chr. Asbjørnsen Ydale 182 1851)
4 
fremstikkende del, ende av noe
; spiss
EKSEMPEL
SITATER
  • [en jordfast stein] som saavidt stikker en mosgrod snyte op
     (Hans Aanrud Fortællinger III 149 1923)
  • baatens snut var gudforsynemig malet som hodet av en kjæmpemæssig hai
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 55 1915)
  • snuten av en kalosje
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 46 1923)