trassel
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; trasselet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
trasselet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tra´s:(ə)l]
ETYMOLOGI
jf. svensk trassel og dialektalt trase 'trevle opp'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
sammenfiltret masse
; virvar
; ugreie
SITATER
-
en skog av master og rær og reip, som løp i hverandre til tæt trassel
-
fra de store byer utstraalte milelange gater, hus ved hus, og førte med sig langt ut paa landet alt det trassel, som i hin tid nødvendigvis altid var knyttet til bebyggelsen