Det Norske Akademis Ordbok

inkvisisjon

inkvisisjon 
substantiv
BØYNINGen; inkvisisjonen, inkvisisjoner
UTTALE[inkvisiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin inquisitio (genitiv inquisitionis) 'det å lete etter, oppsøking; undersøkelse, gransking; spørsmål, prosess', verbalsubstantiv til inquirere; jf. inkvirere
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, nå sjelden
 utspørring
; forhør
 | jf. inkvisisjonsprinsipp
2 
foreldet
 ransaking
; husundersøkelse
SITAT
  • [man anstilte] inkvisition hos denne mand i hans bolig og fandt [en hel del varer]
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 14)
3 
kirkehistorie, især om forhold i Den katolske kirke
 (kirke)rettslig forfølgelse av heretikere (uten formell anklage)
; kjetterdomstol
SITATER
  • inkvisisjonen hadde vist ham torturinstrumentene
     (André Bjerke Djevelens omgangsfelle og andre essays 11 1974)
  • inkvisisjonens heksejakter
     (Martin Løken Myrmannsmyra 217 1982)
  • det var Bernardo som hadde fortalt henne at presten arbeidet for inkvisisjonen
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • problemstillingene [innen teologien] forgrenet seg innover i det uendelige, ethvert svar reiste en skog av nye spørsmål, og det er mot denne bakgrunnen at middelalderinstitusjoner som kirkemøtet og inkvisisjonen må forstås; de kom istand for å etablere en fast grunn for troen
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • i 1542 ble det etablert en inkvisisjon i Roma som skulle konsentrere seg om den voksende trusselen fra protestantismen
     (Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 188 2013)
3.1 
overført
 (overdreven, uforskammet) utspørring om overbevisning, (religiøs, politisk) orientering e.l.
SITAT
  • enhver tid vil ha sine jesuittiske retninger kamuflert som 270 høyverdige ideologier, med tilhengere som ivrer for inkvisisjoner av ymse slag
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)