inkvisisjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; inkvisisjonen, inkvisisjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
inkvisisjonen
ubestemt form flertall
inkvisisjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[inkvisiʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin inquisitio (genitiv inquisitionis) 'det
å lete etter, oppsøking; undersøkelse, gransking; spørsmål, prosess', verbalsubstantiv til inquirere; jf. inkvirere
BETYDNING OG BRUK
2
foreldet
ransaking
; husundersøkelse
SITAT
-
[man anstilte] inkvisition hos denne mand i hans bolig og fandt [en hel del varer](H. Meltzer Politinotitser (1874) 14)
3
kirkehistorie, især om forhold i Den
katolske kirke
(kirke)rettslig forfølgelse av heretikere (uten formell anklage)
; kjetterdomstol
SITATER
-
inkvisisjonen hadde vist ham torturinstrumentene
-
inkvisisjonens heksejakter
-
det var Bernardo som hadde fortalt henne at presten arbeidet for inkvisisjonen(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
-
problemstillingene [innen teologien] forgrenet seg innover i det uendelige, ethvert svar reiste en skog av nye spørsmål, og det er mot denne bakgrunnen at middelalderinstitusjoner som kirkemøtet og inkvisisjonen må forstås; de kom istand for å etablere en fast grunn for troen(Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
-
i 1542 ble det etablert en inkvisisjon i Roma som skulle konsentrere seg om den voksende trusselen fra protestantismen(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 188 2013)
3.1
overført
(overdreven, uforskammet) utspørring om overbevisning,
(religiøs, politisk) orientering e.l.
SITAT
-
enhver tid vil ha sine jesuittiske retninger kamuflert som 270 høyverdige ideologier, med tilhengere som ivrer for inkvisisjoner av ymse slag(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)