Det Norske Akademis Ordbok

drenge

17 treff

  • dreng

    substantiv (ung) kriger, jf. kar, (ung) ugift mann, jf. drengekall, tjenestegutt på gård, butikksvenn, medhjelper, læregutt, brudesvenn jf. gårdsdreng, rådsdreng,...
  • akefart

    substantiv aketur, fart en kan få på kjelke e.l. ...
  • dugning

    substantiv dugnad jf. dovning ...
  • bekete

    adjektiv tilsmurt, tilsølt med bek ...
  • fiskerkjelke

    substantiv kjelke brukt under isfiske, smal og lett kjelke til å ake med fiskekjelke ...
  • førkje

    substantiv jente ...
  • veikje

    substantiv barn av hunkjønn ...
  • håndverksmester

    substantiv håndverker med mesterbrev ...
  • paternitet

    substantiv det å være far ...
  • lommetyveri

    substantiv tyveri av verdigjenstander fra offerets lommer ...
  • hanegal

    substantiv en hanes gal(ing), den tid da hanen begynner å gale ...
  • gesell

    substantiv øverste, regnskapskyndige arbeidsformann hos en kjøpmann på Bryggen i Bergen, håndverkssvenn løsgjenger, fyr ...
  • mobb

    substantiv (rå, uvitende) masse av folket, person av mobben ...
  • manndom

    substantiv det å være mann, manndomstid egenskaper som kjennetegner en voksen mann, mandighet, mannens kjønnsorgan ...
  • ruste

    verb utstyre (til et bestemt formål), utstyre seg (med det som er nødvendig for et bestemt formål), forsynt, utstyrt med alt nødvendig sette i krigsdyktig standut...
  • gutt

    substantiv barn av hankjønn, (ung) mann, jf. også tjenestegutt, gårdsgutt, visergutt, gjetergutt, gutten min, han er gutten sin, en god gutt, (være) snill/slem gutt, ...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...

Viser treff 1 til 17 av 17 totalt