dugning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; dugningen, dugninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dugningen
ubestemt form flertall
dugninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[du:`gniŋ]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
| jf. dovning
SITAT
-
dugning gjøre vi her idag, dygtig kappes nu drenge! Den, først har færdig sit fyrelag, skal roses baad’ vel og længe