Det Norske Akademis Ordbok

ruste

Likt stavede oppslagsord
ruste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrustet, rustet, rusting, rustning
preteritum
rustet
perfektum partisipp
rustet
verbalsubstantiv
rusting, rustning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ru`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rusten; se også rustning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
utstyre (til et bestemt formål)
1.1 
refleksivt
 utstyre seg (med det som er nødvendig for et bestemt formål)
; gjøre seg klar
; forberede seg
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 forsynt, utstyrt med alt nødvendig
; gjort klar, forberedt (til å tjene et formål, til å løse en oppgave)
2 
militærvesen
 sette i krigsdyktig stand
; forsyne med våpen og krigsmateriell
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 utstyrt med våpen
; stridsklar
2.2 
refleksivt
 væpne seg
; gjøre seg klar til kamp
1 
utstyre (til et bestemt formål)
SITAT
  • karfolk, som skulde rustes til Lofotfærd
     (Bernt Lie Mot Overmagt 53 1907)
1.1 
refleksivt
 
ruste seg
 utstyre seg (med det som er nødvendig for et bestemt formål)
; gjøre seg klar
; forberede seg
EKSEMPEL
  • ruste seg til en reise
SITATER
  • nu begynder jo folk at ruste sig og tænke på sommerophold
     (Henrik Ibsen En folkefiende 7 1882)
  • hun rustet sig med slike oplysninger, helst med gode nyheter fra fjøset naar hun skulde nedover til ham
     (Peter Egge Inde i Fjordene 105 1920)
  • [jeg] forsøkte å danne meg et bilde [av situasjonen], å ruste meg mentalt
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
1.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
rustet
 forsynt, utstyrt med alt nødvendig
; gjort klar, forberedt (til å tjene et formål, til å løse en oppgave)
EKSEMPEL
  • han var godt rustet for oppgaven
SITATER
  • flyvehavnen er rustet til sommerens trafikk
     (Bergens Tidende 1936/102/1/2–5)
  • giv mig staven i hånd; så, nu er jeg rustet
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 82 1872)
  • det gjælder for dig og os alle at være rustet, naar det igjen begynder at gaa opover
     (Peter Egge Inde i Fjordene 56 1920)
UTTRYKK
ruste ut
utruste
; utstyre
  • den mand som hadde rustet ham ut med kost og klær til konfirmationsskolen
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 168 1919)
være rustet til tennene
se tann
2 
militærvesen
 sette i krigsdyktig stand
; forsyne med våpen og krigsmateriell
EKSEMPLER
  • ruste en hær
  • ruste en flåte
SITAT
UTTRYKK
ruste opp
1 
øke krigsberedskapen, særlig gjennom anskaffelse av våpen
  • [1914 vil] bli husket som det året krigstrusselen bare økte og økte, hele Europa rustet opp
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • overført
     
    hun [hadde] brukt flere år på å bygge seg selv opp, på å ruste opp til den store krigen med pappa
     (Tore Renberg Mannen som elsket Yngve LBK 2003)
2 
overført
 forbedre
; modernisere
; gjøre konkurransedyktig
  • ruste opp den regionale vitenskapelige standard
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
ruste ned
redusere krigsberedskapen
 | jf. nedrustning
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
rustet
 utstyrt med våpen
; stridsklar
SITATER
2.2 
refleksivt
 
ruste seg
 væpne seg
; gjøre seg klar til kamp
EKSEMPLER
  • ruste seg med sverd og harnisk
  • ruste seg til kampen
SITATER