Det Norske Akademis Ordbok

manndom

manndom 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; manndommen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
manndommen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`ndåm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt manndómr; jf. suffikset -dom
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være mann
SITAT
1.1 
manndomstid
; tid da en mann er voksen
EKSEMPEL
  • han stod i sin manndoms fulle kraft
SITATER
  • Lassen hadde været længe nok hernord, gjennem hele sin barndom og opvekst, like ut i manddommen
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 210 1915)
  • hans skjønne og begivenhetsrike manddom
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 96 1925)
  • famlende skritt fra barndom til manndom
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 223 1988)
2 
egenskaper som kjennetegner en voksen mann
SITAT
  • gradvis falt ungdommen av ham, også manndommen, til sist var bare alderdommen tilbake
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
3 
mandighet
; mannsmot
; djervhet
SITATER
  • hun saa al hans stolte manddom og mandhaftighed
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 143 1892)
  • gaa ud og skjemt dig med de andre drenge og lad os prøve manddommen din
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 84 1909)
  • De må ikke vise Deres manndom ved bryskt å foreslå sengehygge etter fem minutter
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 165 1972)
  • skulle mitt mot eller min manndom settes på prøve?
     (Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)
4 
litterært
 mannens kjønnsorgan
SITATER
  • de klædde ham ut som voksen da han blev fjorten år og krevde å se manndommen hans
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 58 1931)
  • hans kraftige, mørke manndom
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 69 1966)
  • [han] knekker sammen [av lyskesparket], holder hendene som fikenblad over manndommen sin
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)