mobb
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mobben 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mobben
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[måb:]
ETYMOLOGI
fra engelsk mob, forkortet form av mobile (substantiv), til latin mobile (vulgus) 'den urolige, lettpåvirkelige (menneskemengde)'; jf. mobil (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, ofte i bestemt form
(rå, uvitende) masse av folket
; pøbel
SITATER
-
mobben heroppe [på Ringerike] troer at jeg er dolhuusgal [som vil nedskrive og utgi «fantehistorier»](Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 148 (1838) Jørgen Moe)| jf. dollhusgal
-
det er gode borgerfamilier … som leie store fiskerkjælker og midt blant drenge og mob her anstille natlige agefarter
-
saa har vi til afvexling bedragerier mellem storfolk og oprørske stemplinger mellem mobben(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 117)
-
det er ikke møjen værd at gå der og slide sig ud for mobben og massen
-
en mobb, som forsøkte å lynche tre menn(Morgenbladet 1931/254/3/2)
-
gladiatorkamper og villdyrjakt har sikkerlig vært drevet her til forlystelse for keiserne og den romerske mobb
-
noen … samlet en rasende mobb som styrtet av sted til fengselet, sprengte portene(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
muntlig, foreldet
person av mobben
SITAT
-
og så [denne kritikerens] vaas om «stiv i fingrene»! Han er en stiv mob, det er vist(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 154 (1838) Jørgen Moe)