førkje
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; førkja, førkjer 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
førkja
ubestemt form flertall
førkjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fø`rçə]
ETYMOLOGI
avledet av fork, grunnbetydning 'svært kvinnemenneske'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, til dels nedsettende
jente
; kvinnemenneske
SITATER
-
han havde en fin jomfru til kjæreste og ikke en av de førkjerne der
-
den helvetes førken
-
grusommere end drenge var veikjer og førkjer
-
fanken til førkje ogsaa!
-
og så satt altså Sol, voksne førkja og sturte for seg selv