Det Norske Akademis Ordbok

jævla

jævla 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jæ:`vla]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig genitiv flertall til jævel; jf. svensk jävla, djävla
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 jævlig
; fæl
SITATER
  • hun var en jævla jente
     (Gerd Nyquist Avdøde ønsket ikke blomster 15 1960)
  • jævla kjerre, sa han irritert
     (Dagbladet 1970/158/9/1)
  • noen ganger er hun en jævla drittkjerring
     (Tina Åmodt Den andre moren 285 2023)
2 
brukt foran substantiv for å uttrykke en sterk, edlignende forsikring
 eneste
SITATER
  • jeg selger ikke en jævla fiskepudding til tyskerne på havnekontoret
     (Torborg Nedreaas Det dumme hjertet 172 1976)
  • [jeg] barker tømmer. Hver dag. Hver jævla dag
     (Hans Børli Dag og drøm 41 1978)
  • sånn er det hver jævla gang man har med deg å gjøre
     (Kjell Ola Dahl Miniatyren 31 1996)
  • poenget er at hvis vi ikke kan se noe motiv, får vi heller ikke gjort en jævla ting
     (Anne Holt Det som aldri skjer 299 2004)
3 
brukt som uttrykk for sinne, frustrasjon
 fordømt
SITATER
  • jeg er den eneste igjen som ikke har fått barn. Jeg tenker ikke på det før noen nevner det, men de nevner det hele tida. Hele jævla tida
     (Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 114 2019)
  • gi meg fem jævla minutter for meg sjæl
     (Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 135 2019)
4 
muntlig, som forsterkende adverb
 jævlig
; veldig
EKSEMPEL
  • de har vært jævla heldig
SITATER
  • [han] syns at jeg synger på den snobbete måten, ellers har jeg en «jævla» fin stemme
     (Arthur Omre Smuglere 139 1935)
  • det er jævla vått her
     (Karin Bang Glemte vinger 61 1951)
  • jeg er så jævla tørst og tørr i kjeften
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 157 2020)