Det Norske Akademis Ordbok

demon

demon 
substantiv
BØYNINGen; demonen, demoner
UTTALE[demo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Dämon, via latin daemon, fra gresk daimon, grunnbetydning 'gud, gudinne; guddom'; betydningen 'ond ånd, djevel' etter Det nye testamtentets greske grunntekst
BETYDNING OG BRUK
1 
religion
 lavere guddom
; ånd
SITAT
2 
ond ånd
; ond makt
; djevel
 | jf. demonisere
EKSEMPLER
  • Satan og hans demoner
  • utdrive demoner
SITATER
  • ha, dæmon, er du atter vakt? – Vig fra mig frister fæl
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 7)
  • væk ikke dæmonerne! hedder det
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 85 1879)
  • naar en som jeg omgaaes Mammon den ganske dag … saa lærer man ogsaa den dæmon ordentlig at kjende
     (Jonas Lie Faste Forland 146 1899)
  • jf. tittel på essay om Hamsun
     
    Svermeren og hans demon
     (Aasmund Brynildsen 1952)
  • Verden er full av demoner. Og Madana Yaka er en av dem. Han er djevelen som får så mange menn til å begå uhyrlige dumheter
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake 111 2000)
  • overført, spøkefullt
     
    jeg [måtte] bruke alle krefter på å temme den demonen som herjet nede i enden på meg
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 10 1998)
3 
overført, personifikasjon
 ond egenskap, tilbøyelighet e.l.
EKSEMPLER
  • være besatt av gjerrighetens demon
  • misunnelsens demon
SITATER
  • min demon hadde drevet meg til ny udåd
     (Terje Stigen Monolitten 14 1988)
  • det virket som om nihilismens demon kunne drive russerne til de avsindigste ytterligheter
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 116 2004)
  • Bjørnson [kjemper] med sine egne demoner
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 185 2013)