Det Norske Akademis Ordbok

"deler seg"

43 treff

  • lentivirus

    substantiv fellesbetegnelse for virus som fremkaller langsomme virusinfeksjoner, f.eks. hiv ...
  • delfrukt

    substantiv en(hver) av de smådelene som en spaltefrukt deler seg i ved modningen ...
  • delingspunkt

    substantiv punkt hvor noe deler seg eller blir delt ...
  • kjernedeling

    substantiv det at en cellekjerne deler seg (som begynnelse til celledeling) ...
  • halsarmpulsåre

    substantiv pulsåre som utgår fra aortabuen og deler seg i høyre halspulsåre og høyre kragebenspulsåre ...
  • trillingnerve

    substantiv hjernenerve som deler seg i tre grener og går til tyggemusklene, ansiktet og dets hulrom ...
  • gaffelgrenet

    adjektiv som deler seg i to like (eller nesten like) store grener ...
  • spaltefrukt

    substantiv tørr frukt dannet av som regel flere fruktblad og som deler seg i to eller flere delfrukter ...
  • flakete

    adjektiv brutt, delt i flak ...
  • vekstdeling

    substantiv vanlig celledeling, hvor kromosomene deler seg på langs så dattercellene får like mange kromosomer som morcellen til forskjell fra reduksjonsdeling ...
  • myrsauløk

    substantiv flerårig, spinkel plante i sauløkfamilien med trådformede blad og lange, smale frukter som deler seg i tre delfrukter vitenskapelig navn Triglochin palustris ...
  • hovedart

    substantiv hovedgruppe ...
  • herretruse

    substantiv truse til menn til forskjell fra boksershorts ...
  • dattercelle

    substantiv celle som er oppstått ved celledeling til forskjell fra morcelle ...
  • morcelle

    substantiv celle som er opphav til ny(e) celle(r) til forskjell fra dattercelle ...
  • speiltvilling

    substantiv enegget tvilling som er et speilbilde av den andre, oppstått ved at embryoet deler seg i to embryoer sent (ved dag 9–12 i svangerskapet) ...
  • gaffelbånd

    substantiv sene i hestens forben som deler seg i to grener og forbinder bakerste flate av mellomfoten med kodesenebena, bånd eller ring av jern eller tre som seilet bendes til og som kan ...
  • bekkenpulsåre

    substantiv fellesbetegnelse for pulsårer som går gjennom bekkenet ...
  • cytidin

    substantiv nukleosid som består av cytosin og ribose ...
  • desintegrere

    verb dele opp en helhet, dele seg ...
  • skillevei

    substantiv sted hvor en vei deler seg ...
  • mitose

    substantiv vanlig celledeling, hvor kromosomene deler seg på langs så dattercellene får like mange som kromosomer som morcellen til forskjell fra meiose ...
  • bifurkasjon

    substantiv elvs deling i to løp som går hvert til sitt vassdrag, avløp fra sjø eller myr til to forskjellige elvesystemer sted i kroppen der to årer eller r&osla...
  • cellelag

    substantiv lag i en celle ...
  • urankjerne

    substantiv kjerne i uranatom ...
  • gaffeldelt

    adjektiv som forgrener seg, deler seg i to ...
  • replikasjon

    substantiv det å replisere, jf. replikk, prosess hvor kromosomenes DNA reproduserer seg selv før cellen deler seg, gjentagelse av målinger og eksperimenter i vitenskapelige ...
  • amøbe

    substantiv encellet organisme i klassen Lobosa som består av en bevegelig protoplasmaklump med én eller flere kjerner inni, vek, karaktersvak person ...
  • epigenetikk

    substantiv læren om hvordan aktiviteten og funksjonen til genene endres uten at selve arvestoffet, DNA, endres ...
  • karamellisere

    verb smelte (sukker) til karamell, gi karamellpreg gi (noe) overtrekk av karamell ...
  • flise

    verb dele, skjære opp i fliser, småstykker, skalle av fliser ...
  • mitokondrie

    substantiv oval til stavformet organell i cellen hvor mesteparten av energien dannes, som cellen trenger ...
  • flisete

    adjektiv oppfliset, som deler seg i tafser ...
  • veiskille

    substantiv sted hvor en vei deler seg i to eller flere veier, jf. veikryss, situasjon, punkt (i utvikling e.l.) hvor en gjennomgripende endring inntreffer, eller et avgjørende valg m&ari...
  • kongevei

    substantiv vei som var en av de første kjøreveier i Norge og hovedforbindelse mellom landsdelene, jf. kongsvei og postvei, karavanevei som går mellom nord og sør p&ar...
  • vadestein

    substantiv stein som man trår på når man vader over en bekk eller elv, hjelpemiddel for å oppnå noe bestemt ...
  • skille

    substantiv noe (konkret eller abstrakt) som skiller, setter grense, markerer en forskjell, jf. grenseskille, klasseskille, sted, punkt hvor noe deler seg, går hver sin vei, jf. vannskill...
  • gren

    substantiv plantedel som skyter ut fra trestamme eller fra rot på busk, noe som (i form) minner om en gren på tre, busk, noe (f.eks. vann, flytende masse) som beveger seg ut fra et s...
  • virvel

    substantiv (masse, især av væske eller luft, i) rask spiralformet bevegelse, urolig, kaotisk bevegelse jf. virvelvind, strømvirvel, lyd av raske, tette slag med trommestikker ...
  • dele

    verb skille i to eller flere stykker, enkeltdeler, danne eller sette skille (mellom), skjelne, skille seg, splitte, dividere, som ikke er samlet (ordne, skille, stykke opp i deler for s&ar...
  • ordne

    verb bringe i en bestemt (og tilfredsstillende) orden, rekkefølge, bringe system, orden, ryddighet i, regulert, stelle (med) bringe i en tilfredsstillende tilstandinnrette seg p&ari...
  • stille

    verb stanse, få til å stilne, legge seg, stagge, dempe (nød, mangel e.l.) stilne, holde seg i ro, ikke bevege seg i luften, liste seg sakte, liste seg, rykke forsikti...
  • vei

    substantiv bevegelse (i form av gang, vandring, fart, kjøring, reise, tur) i en viss retning, etter en viss linje eller rute, over en viss strekning (mot et bestemmelsessted), det å...

Viser treff 1 til 43 av 43 totalt