Det Norske Akademis Ordbok

replikasjon

replikasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; replikasjonen, replikasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
replikasjonen
ubestemt form flertall
replikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[replikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin replicatio (genitiv replicationis), verbalsubstantiv til replicare; se replisere; jf. replikere
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 det å replisere
; gjenmæle
 | jf. replikk
SITAT
  • de øvrige talere havde havt ordet til imødegaaelse og replikation
     (Grimstad Adressetidende 22.08.1885/1)
fysiologi
 prosess hvor kromosomenes DNA reproduserer seg selv før cellen deler seg
SITAT
  • det er replikasjon som er selve livsgnisten, kjemiske og fysiske krefter som skaper mer stabile strukturer som har nettopp evnen til å lage mer av seg selv
     (Dag O. Hessen Liv 170 2021)
gjentagelse av målinger og eksperimenter i vitenskapelige undersøkelser