byborger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
person med borgerskap i kjøpstad og dermed rett til å drive visse
næringer som ikke er frie for alle
SITATER
-
byborgeren skammet seg ikke lenger over sitt arbeid
-
handelsborgerskapets kontroll med produksjon av og handel med trelast dannet et viktig fundament for de store formuene som ble skapt blant byborgerne på Østlandet(Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 228 2011)| jf. handelsborgerskap
2
innbygger i en by
SITATER
-
[Virgil og Dante i den stinkende delen av helvete] er som to byborgere på besøk i fjøset
-
utenfor Universitetsbiblioteket [i Bergen] passerte både soldater og byborgere(Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
-
tidlig på 1900-tallet ble det stadig mer vanlig for byborgere å søke mot landsbygda i sine ferier(Arvid Viken Turismens paradokser 46 2020)