Det Norske Akademis Ordbok

byborger

byborger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 person med borgerskap i kjøpstad og dermed rett til å drive visse næringer som ikke er frie for alle
SITAT
  • byborgeren skammet seg ikke lenger over sitt arbeid
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 302 1994)
2 
innbygger i en by
 | til forskjell fra bonde, bygdefolk
SITATER
  • [Virgil og Dante i den stinkende delen av helvete] er som to byborgere på besøk i fjøset
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 183)
  • utenfor Universitetsbiblioteket [i Bergen] passerte både soldater og byborgere
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)