Det Norske Akademis Ordbok

statsborger

statsborger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
borger av en stat (med tilhørende rettigheter og plikter)
SITATER
  • jeg er både som statsborger og som menneske dybt rystet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 168 1882)
  • som norsk statsborger retter jeg dette spørsmål til Norges regjering og til Norges Høyesterett
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 69 1970)
  • hun er norsk statsborger, har bodd her i årevis
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • en søknad om besøksvisum for en cubansk statsborger
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • Kaare hadde oppgitt at han var svensk statsborger da han satte [pengene] inn. Måtte jo det når han hadde svensk pass
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 176 1985)