Det Norske Akademis Ordbok

borg

Likt stavede oppslagsord
borg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; borgen, borger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
borgen
ubestemt form flertall
borger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bårg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt borg
BETYDNING OG BRUK
1 
befestet sted (særlig fra oldtid og middelalder)
; festningsverk
; festningslignende slott
EKSEMPEL
  • borgene ved Rhinen
SITATER
  • heltens sol, hvis straale tindred i middagsglands fra fjeldets borg
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 81)
  • kong Skule har byer og borge
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 128 1872)
  • en mægtig riddersmand kom og førte dig til sin borg
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 38 1874)
  • nu flokker sig om Thyras borg … et folk i nød
     (Henrik Ibsen Digte 74 1875)
  • [Norge har] hytter og hus og ingen borge
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 170)
  • en veldig borg oppe på en åskam
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 220 1991)
  • uansett funksjon ble de fleste borgene bestemt av en kombinasjon av tre elementer, nemlig høydeplasseringen i terrenget, ringmuren og sentraltårnet
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 74 1995)
UTTRYKK
i borg og hytte
litterært
 i alle samfunnslag
2 
overført, som annetledd i sammensetninger
 formasjon, oppstilling e.l. som ligner eller minner om en borg
 | jf. flaggborg, skjoldborg