Det Norske Akademis Ordbok

adelig

adelig 
adjektiv
BØYNINGadelig
UTTALE[a:`d(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra eldre tysk adelich; avledet av adel; jf. suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til eller er egen for adelen
EKSEMPLER
  • være adelig
  • brukt substantivisk
     
    de adelige
SITATER
  • med al den ære, som det sømmer sig hans adelige byrd
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 173 1874)
  • han var svært høflig og galant overfor oss begge. Han var adelig, enten baron eller greve
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 136 1966)
  • denne vage følelsen av skyld når vi ble behandlet som adelige
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 224 1987)
  • som eneveldig monark av Guds nåde hadde [Frederik 3.] i 1660 kastet sine adelige riksråder på dør og isteden satt inn lojale byråkrater
     (Halden Arbeiderblad 03.01.2015/19)
  • i mellomkrigstiden ble [Gellert i Budapest] frekventert av kongelige og adelige, og det er fortsatt et luksushotell
     (Aftenposten 14.12.2014/12)
  • Vallø slott på Sjælland bebos av ugifte kvinner av adelig herkomst
     (Ny Tid 11.01.2008/63)
  • av de nåværende europeiske tronfølgerne er den belgiske adelig gift
     (Dagbladet 29.04.2011/72)
  • sjelden i komparativ eller superlativ
     
    hun [Mary] i sine planer har, den at vælge allerhelst, som er adeligst og ældst
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 526)
2 
som sømmer seg adelen
; nobel
; edel
SITAT
  • lad os da i det mindste kæmpe med adelige våben
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 52 1886)