Det Norske Akademis Ordbok

"anerkjent som"

29 treff

  • traktatrett

    substantiv internasjonal rett (rettsbestemmelse, rettspraksis) som grunner seg på traktater ...
  • kasakhisk

    substantiv tyrkisk språk brukt særlig i Kasakhstan ...
  • brøggeritt

    substantiv thoriumrik varietet av mineralet uraninitt ikke anerkjent som mineralnavn i dag ...
  • allergologi

    substantiv vitenskapen om allergi og allergiske sykdommer ...
  • islamittisk

    adjektiv islamsk ...
  • ehrlichiose

    substantiv febersykdom fremkalt av ehrlichiabakterier (overført fra skogsdyr til menneske via flått) ...
  • urfolk

    substantiv folk som har vært den opprinnelige befolkning i et land eller i en verdensdel, jf. nasjonal minoritet, folk som forskjellige senere folk stammer ned fra ...
  • talentspeider

    substantiv person som er på jakt etter nye talenter ...
  • stenograf

    substantiv person som stenograferer (anvender hurtigskrift basert på bestemte tegn og forkortelser), især som har stenografering som yrke ...
  • pavestat

    substantiv områder i Mellom-Italia som stod under pavens verdslige herredømme, jf. pavedømme, den del av Roma som står under pavens suverenitet ...
  • skogkatt

    substantiv stor, langhåret katt med buskete hale ...
  • statsreligion

    substantiv religion som er anerkjent som statens offentlige religion jf. statskirke ...
  • gutenbergsk

    adjektiv som gjelder Johann Gutenberg og/eller boktrykkerkunsten ...
  • reindrift

    substantiv det å holde tamrein, drift, flokk av rein ...
  • åndsverk

    substantiv verk som skyldes menneskelig tankevirksomhet ...
  • beskjedenhet

    substantiv det å være beskjeden ...
  • gangbar

    adjektiv som kan gås, som kan gås på gyldig i sin alminnelighetsom har gyldighet som betalingsmiddel, anerkjent som brukbar ...
  • jomfruelighet

    substantiv det å ikke ha hatt kjønnslig omgang, det å være jomfruelig, dydig (i sin oppførsel) ...
  • kvakksalveri

    substantiv det å drive med medisinsk behandling, drive legevirksomhet uten (medisinsk utdannelse og) autorisasjon (eller det å fuske i et fag) ...
  • lagmann

    substantiv rettskyndig mann som veileder i lov og rett, og som fra kong Sverres tid blir den egentlig dømmende (på kongens vegne) i forelagte rettssaker, jurist (og eventuelt avdel...
  • konvensjon

    substantiv folkerettslig overenskomst, traktat, vedtatt eller alminnelig anerkjent retningslinje, regel ...
  • æra

    substantiv tidsalder med et bestemt særpreg, svært langt geologisk tidsavsnitt som omfatter flere geologiske perioder jf. eon, epoke ...
  • skjødehund

    substantiv hund som man kan ha på fanget, person eller organisasjon som er under sterk kontroll av en annen ...
  • skogfinne

    substantiv finne som var blant utvandrerne fra Finland til skogene i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet, eller person som tilhører folkegruppen som er etterkommere etter disse...
  • nasjonal

    adjektiv som gjelder en (hel) nasjon, til forskjell fra internasjonal, lokal, regional, som er særegent, typisk for en nasjon, et folk, jf. nasjonaldyd, patriotisk jf. nasjonalistisk ...
  • offisiell

    adjektiv som gjelder, følger, hører til et embete, som skriver seg fra, er fastsatt, godkjent av en (stats)myndighet, som følger med, hører til en bestemt autorite...
  • eventyr

    substantiv usedvanlig begivenhet, overraskende, spennende, ofte farlig(e) opplevelse(r) (langt) hjemmefra, erotisk opplevelse, begivenhet som uventet bringer hell og lykke kortere folkelig forte...
  • tradisjon

    substantiv fortelling, tekst, forestilling e.l. som overleveres, føres videre fra generasjon til generasjon, fortelling, beretning om historisk person, begivenhet, sted, forhold e.l. som ...
  • utenfor

    preposisjon, adverb på utsiden, yttersiden av (hus, bygning, inngang e.l.), foran, bortenfor, på den andre siden av (et angitt område, felt, en angitt grense), borte fra, ikke som del a...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt