æra
substantiv
ETYMOLOGI
fra senlatin aera 'tall, siffer', opprinnelig flertall
av aes (genitiv aeris) 'tall, årstall som grunnlag for kronologi', grunnbetydning 'kobber(mynt)'
BETYDNING OG BRUK
1
tidsalder med et bestemt særpreg
; (glansfull) epoke
SITATER
-
taaternes æra er inde!| jf. tåte
-
det sætter netop kronen paa Deres [Celius’] verk, at Deres hustru politisk er Deres modstander. Det indleder en ny æra
-
ogsaa jeg har gjennemlevet romantikens æra!
-
en ny æra for kinomusikken(Nationen 1935/11/3/4)
-
[NNs] offentlige æra til ende(Tidens Tegn 1935/87/2/3)
-
«Bergeland» betegner en ny æra i norsk skibsbygning(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1954/243/7/5)
-
De nuptiis … var anerkjent som autoritativ … et stykke inn i den gutenbergske æra
-
dinosaurenes æra(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
-
spøkefulltjeg hadde fått lysebrunt hår. En epoke var forbi … En ny æra var påbegynt(Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
-
vår tid er en ny æra for massebevegelsene, på godt og vondt(Lena Lindgren Ekko 40 2021)