skogfinne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
finne som var blant utvandrerne
fra Finland til skogene i Sverige og Norge på 1500- og 1600-tallet,
eller person som tilhører folkegruppen som er etterkommere etter disse
(anerkjent som nasjonal minoritet i Norge fra 1995)
SITATER
-
blev en skogfinne eller løsgjenger grepet i å ha voldt skogbrann, skulde han straffes på livet, mens derimot en odelsmann bare skulde miste sin gård og en leilending sin bygsel
-
disse første plassrydderne på Krokskogen og i Nordmarka forøvrig, skogfinnene, har grunnlagt de fleste plassene og gårdene i hele Oslo-marka(St. Hallvard 1968/19)
-
skogfinnene på Finnskogen snakka en egen dialekt av finsk fram til 50- og 60-tallet(Pål Kristian Eriksen Nye språk i Norge 12 2019)
-
for kvenene og skogfinnene ble ikke assimilasjonspolitikken i skolen formelt avsluttet før siste halvdel av 1990-tallet(Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 458 2023)