Det Norske Akademis Ordbok

lagmann

lagmann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt lǫgmaðr
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 rettskyndig mann som veileder i lov og rett, og som fra kong Sverres tid blir den egentlig dømmende (på kongens vegne) i forelagte rettssaker
SITATER
  • tinget skal vare så lenge lagmannen vil og han synes er passende av hensyn til folks saker
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 47 2024)
  • lendermænd og lagmænd
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 13 1872)
     | jf. lendmann
  • på Bergens-møtet 1223 ble Håkon anerkjent som rett arving til Norges rike gjennom enstemmig lovorskurd av landets lagmenn
     (Knut Helle Norge blir en stat 1130–1319 77 1974)
2 
jurist (og eventuelt avdelingsleder) i lagmannsrett, som i rettssaker fungerer som rettens leder
 | jf. lagdommer, førstelagmann
SITATER
  • lagmandens værdige skikkelse
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 121)
  • høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap
     (lovdata.no (Lov om domstolene) 20.12.2018)