brøggeritt
substantiv
BØYNINGen; brøggeritten, brøggeritter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brøggeritten
ubestemt form flertall
brøggeritter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[brøggeri´t:]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -itt av etternavnet til den norske geologen Waldemar Christofer Brøgger (1851–1940), som fant mineralet
ved Moss i Østfold
BETYDNING OG BRUK