Det Norske Akademis Ordbok

nasjonal

nasjonal 
adjektiv
BØYNINGnasjonalt
UTTALE[naʃona:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk national, avledet av nation, se nasjon; jf. suffikset -al
BETYDNING OG BRUK
1 
som gjelder en (hel) nasjon
 | til forskjell fra internasjonal, lokal, regional
EKSEMPLER
  • nasjonal valuta
  • nasjonal suverenitet
  • lokale og nasjonale spørsmål
  • nasjonal forsoning
SITATER
  • samtlige løpere på vårt nasjonale elitelag
     (Dag Solstad Roman 1987 86 1987)
  • den nasjonale allianse som blei skapt under krigen mellom sosialdemokratiet og borgerskapet
     (Dag Solstad Roman 1987 267 1987)
  • var det mulig at slottspresten på Bergenshus anno 1567 skriver ei bok som uttrykker en nasjonal bevissthet, en fedrelandsfølelse …?
     (Dag Solstad Roman 1987 151 1987)
  • en stor nasjonal begivenhet
     (Dag Solstad Medaljens forside 106 1990)
  • nasjonale shows med tidens pop-slagere
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 35 1998)
  • [sionistene] ville skape en kulturell gjenfødelse og nasjonal identitet
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
UTTRYKK
nasjonal minoritet
(etnisk, religiøs, språklig) minoritet i en stat
 | jf. urfolk
  • [de] nasjonale minoritetene står fram i sine fineste drakter
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • samer er anerkjent som urfolk i Norge, mens kvener og skogfinner er anerkjent som nasjonale minoriteter på linje med jøder, romanifolk (tatere) og rom (sigøynere)
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 15 2023)
2 
som er særegent, typisk for en nasjon, et folk
 | jf. nasjonaldyd
SITATER
  • [de] med ulykker og national vanære mærkede aldre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 394)
  • denne grove nationale bram
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 172)
     | nasjonale skryt
  • se der leverer De jo selv bevis, et af de ægte, gode, nationale
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 103 1873)
  • det nationale mente de at vinde ved at behandle et eller andet norsk sagn, ved at lægge scenen paa en sæter, ved at udstyre sine personer med søljer, knive og andet saadant tilbehør og ved at lade granerne suse
     (Nyt Tidsskrift. Ny række 1894/764 Immanuel Ross)
  • de lærde kredse [i Tyskland] holdt [Verdis] musik for slet, fordi de underkjendte dens nationale element. Hverken Mendelssohn eller Schumann var i stand til at opfatte Verdis kunst som et sandt udtryk for sit folks følelsesliv
     (Edvard Grieg Artikler og taler 187)
  • det nationale, folkestammens lune livssaft
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 81 1901)
  • selskapet staar paa nasjonal grunn
     (Nationen 1931/214/6/2–3)
  • spøkefullt
     
    han hadde drukket og spillet omkring i arbeidersamfundene i nationale knæbukser
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 27 1901)
  • i denne bok har jeg gravet efter det «nationale», ikke opfattet som flaggets farver eller gesandter, men som gemyt – efter folkets mystik
     (Hans E. Kinck Mange slags kunst 276 1921)
  • det nasjonale klesplagget for menn [i Bhutan] ser ut som en kjole som er trukket opp i skrittet
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
3 
patriotisk
 | jf. nasjonalistisk
EKSEMPEL
  • nasjonale sanger
SITATER
  • en ny og til da ukjent nasjonal byfølelse, nasjonal i videre forstand enn knyttet til staden Firenze
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 24 1956)
  • nasjonale epos
     (Dag Solstad Roman 1987 91 1987)
  • oliventreet er symbolet på palestinernes nasjonale lengsel
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • scenen var [full av] flagg og nasjonale symboler som den norske løve
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • Nansen spilte hemningsløst på nasjonale følelser
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • funksjonær Jørgensen var ikke nazist, det kan ikke en gang sies at han manglet nasjonalt sinnelag
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)