Det Norske Akademis Ordbok

"å fullføre"

29 treff

  • fullførelse

    substantiv det å fullføre(s) ...
  • kjærlighetsdrama

    substantiv drama som handler om kjærlighet ...
  • flankemarsj

    substantiv marsj med flanken vendt mot fienden ...
  • halvgjort

    adjektiv halvferdig ...
  • studieår

    substantiv år som skal brukes til studier jf. studietid ...
  • artiumskurs

    substantiv kurs som (på kortere tid enn ved alminnelig skolegang) leder til examen artium ...
  • forskningsfri

    substantiv tjenestefri for å drive forskning ...
  • researche

    verb lete ...
  • valgplakat

    substantiv plakat med politisk budskap, brukt i forbindelse med valg ...
  • fullføre

    verb sette i verk, gjøre ferdig jf. fullende ...
  • OPQ

    substantiv personlighetstest, undersøkelsesmetode hvor personligheten kartlegges og beskrives i yrkesmessig sammenheng ...
  • soningsdyktig

    adjektiv i stand til å sone (i fengsel) ...
  • karbonsyklus

    substantiv karbonets kretsløp gjennom atmosfæren, vannmassene, levende organismer, jordsmonnet og berggrunnen, grunnleggende reaksjonstype i stjerner hvor energi frigjøres v...
  • privatundervisning

    substantiv undervisning med, hos privatlærer ...
  • livssyklus

    substantiv organismes livsløp, ofte i form av stadier, forløp som et produkt e.l. gjennomgår fra det fremstilles til det kastes, rives e.l. (særlig med tanke på ...
  • omløpshastighet

    substantiv hastighet med hensyn til hvor lang tid det tar for noe å gå rundt én gang, å fullføre ett omløp, antall ganger en ressurs (f.eks. kapital, beta...
  • verdensrekord

    substantiv (offisielt anerkjent) resultat som (på et bestemt tidspunkt) er det beste som er oppnådd i verden, prestasjon som overgår alle andres, som er uten sidestykke jf. re...
  • syklus

    substantiv kretsløp av fenomener som gjentar seg regelmessig, tidsrom mellom hver gang regelmessig(e) fenomen(er) gjentar seg gruppe litterære verker (dikt, sagn, sanger, romaner) m...
  • pretensiøs

    adjektiv som opptrer med krav på å være, gjelde for noe som ikke står i forhold til virkeligheten, som vitner om, er preget av, gir uttrykk for overvurdering som stille...
  • fremstilling

    substantiv det å fremstille, redegjørelse fengselspermisjon hvor den innsatte følges av politi- eller fengselsbetjent, det å fremstille ...
  • rekke

    verb (ved sin utstrekning, lengde eller rekkevidde) nå, strekke til, greie å nå ved arbeid, strev berøre (og få tak i) ved å strekke seg, nå fre...
  • greie

    verb ordne, jf. gre, være i stand til, komme seg vel igjennom, være tilstrekkelig ...
  • sprekk

    substantiv det å sprekke, revne, spalte i (jord)overflate (dannet ved erosjon, forskyvning e.l.), revne, rift i tøy, smal åpning mellom paralleltliggende bord, deler eller mel...
  • sprekke

    verb springe, tyte eller piple (frem, ut), åpne seg, vise seg som smal spalte briste, (være nær ved å) sprenges, få rifter og revner, bli sår (på ...
  • følge

    verb bevege seg, ferdes i selskap med (især en person), opptre, forekomme sammen med, holde blikket festet på, ledsage (kvinne, jente) med beskyttende eller romantisk hensikt, ...
  • vilje

    substantiv bud, styrende kraft eller myndighet i en persons liv, (nasjons, samfunnsklasses, sosial gruppes) ønske, mening, krav (i en bestemt sak) (medfødt, naturlig) drivkraft, tr...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • sette

    verb bringe (person) til å sitte, innta sittende stilling, innta sittende stilling i en nærmere angitt hensikt, for å gå i gang med et arbeid e.l., ta plass (i sitt...
  • komme

    verb nærme seg under bevegelse (sett fra den talendes eller de(n) omtaltes standpunkt), sette seg i bevegelse for å nærme seg eller følge (den talende eller den om...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt