Det Norske Akademis Ordbok

pretensiøs

pretensiøs 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpretensiøst
nøytrum
pretensiøst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pretaŋsiø:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk prétentieux (femininum prétentieuse), avledet av prétension, se pretensjon; jf. pretendere og suffikset -øs
BETYDNING OG BRUK
om person
 som opptrer med krav på å være, gjelde for noe som ikke står i forhold til virkeligheten
SITAT
  • han ville nødig bli betraktet som pretensiøs, han var tross alt en enkel 25-åring fra en stasjonsby på det norske østlandet
     (Dag Solstad Genanse og verdighet LBK 1994)
1.1 
om uttrykksmåte, væremåte e.l.
 som vitner om, er preget av, gir uttrykk for overvurdering
; selvhøytidelig
EKSEMPEL
  • det er noe pretensiøst ved ham
SITATER
  • jeg er et ganske almindelig menneske, saa det er kanskje litt pretensiøst –
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 178)
     | ubeskjedent
  • hvordan skulle hun … kunne smykke seg med en tittel så pretensiøs som «forfatter»?
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 86 1991)
  • initiativet kom fra en organisasjon med det noe pretensiøse navnet Alternativ Jord
     (Stig Holmås Flukten fra kemneren 85 1992)
  • en beskyldning om at boken var pretensiøs
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
om omgivelse, ramme e.l.
 som stiller krav som det er vanskelig å tilfredsstille
SITATER
  • hennes diminutive stemme virker dobbelt ubetydelig i disse pretensiøse omgivelser [i Aulaen]
     (Nationen 1933/33/2/7)
     | jf. diminutiv
  • vår pretensiøse reiseplan var å fullføre en to-mannsodyssé gjennom stilepokene i nyere kulturhistorie, fra og med renessansen
     (André Bjerke Reiser gjennom århundrene 9 1967)